Retusjerijngstid!!

Vi har lært om retusjering og lært noen av triksene som reklame og media bruker for å manipulere bilder til nærmest guddommelig perfeksjon. For å få den perfekte huden og det perfekte utseende, kan man bruke sminke, men dette holder ikke alltid. Da kan man ty til retusjeringseffekter på Photoshop. Effektene som vi har lært å bruke er:

Spot Healing Brush Tool som jevner urenheter og andre forstyrrende elementer med bakgrunnen som i dette tilfelle er huden.

Burn Tool som ”brenner ”utgangspunktfargen mørkere.

Dodge Tool som lysner utgangspunktfargen. Brukes ofte for å skape den spesielle gnisten i og liv i øynene på modellene i media.

På dette bildet har jeg testet ut alle tre effektene, ved å bruke spot healing Brush Tool til å gå over huden å fjerne alle ”urenhetene” eller klumpene slik at huden blir jevn og ren. Brukte Dodge Tool til å lysne raskt over tennene (for å ikke få et ”blenda-smil) og øynene inni irisen og på det hvite i øyeeplet. Gikk over etterpå med Burn Tool rundt irisene og det hvite med en styrke på 71% fordi øynene så altfor ”besatte” ut og det ble bare skummelt å se på. Da jeg gikk over med Burn Tool så øynene mer normale ut, men mistet ikke gnisten. Gikk også over øyevippene med Burn Tool for å ”svi” svartfargen enda mørkere for å gjøre dem mer markert. Bildet er også beskjært for å legge ansiktet i interessepunktet.

originalbildet:

Det er veldig morsomt å vite om disse små triksene slik at man kan redde et bilde som du ellers kunne vært fornøyd med og at vi blir mer bevisste på all reklame og kunne ”se igjennom” den. Og dermed kanskje ikke bli å påvirket av den. 

Oppgave 5. Kategorier

Fram til nå har vi jobbet med en oppgave som heter 5. Kategorier. Målet er at det tilslutt skal være 11 bilder ute på bloggen fordelt på fem kategorier. Kategoriene er som følger; Lys, Refleksjon, Vann, Dyr/Planter og Komposisjon. I utgangspunktet skal det være 10 bilder hvor det skal være to bilder i hver kategori. Pluss et bilde som du selv synes er best.

5. Kategorier: Beste bilde

Jeg må få begynne med å si at det var både spennende, interessant og lærerikt å jobbe med denne oppgaven. Og når jeg blar gjennom bildene min, synes jeg det er forferdelig vanskelig å velge ut ett enkelt bilde som liksom skal være det aller beste bildet ut av dem alle. Men hvis jeg absolutt må velge ett bilde å legge ut i dette innlegget, så velger jeg å legge ut dette:

Mest fordi jeg merker at jeg har lagt en litt spesiell elsk på det. Jeg er blitt så glad i hele komposisjonen i bildet. De spennende, varme fargene i forhold til det ellers så kalde, kjedelige metallet som vi er vant til å se. Jeg liker å få et bedre inntrykk av metall, et materiale som jeg i hovedsak ikke liker så godt. Men på dette bildet har det fått et varmt, hyggelig og stilrent uttrykk. Stangen som kommer mot oss nederst på bildet, gjør at bildet strekker seg ut mot oss og fanger oppmerksomheten vår. Samtidig ser det ut som om det er et eldre bilde med et eldre motiv. Og jeg liker at motivet ser dessuten også ut som en tredimensjonal figur siden stengene går ut til alle kanter og kan virke rotete og kaotisk. Men stengene rammes inn av de lengre stengene som demper akkurat det inntrykket. Jeg syne at det blir en fin balanse mellom rot og orden. Liker kontrasten mellom de rektangulære formene i bakgrunnen som brytes av de voldsomme buede linjene. Liker også den skarpe kontrasten mellom den svarte bakgrunnen og det lyse motivet. Det gjør at motivet kommer ekstra godt fram.

5. Kategorier: Refleksjon

ISO: 400

Lukkertid: 1/500

Blenderåpning: f.4,5

Dette bildet ble knipset med et NIKON D40 speilreflekskamera nede ved havna i Sandnes og er da refleksjonen til en koselig, brun trebåt som lå fortøyd inntil kaia. Jeg ville få et kult bilde av refleksjon i vann med komposisjonselementer.

Førsteinntrykket av bildet er ganske rolig og heller kanskje litt mot ensomt og tomt. Objektet, altså refleksjonen ligger i det gyldne snitt, i et interessepunkt. Og blikket trekkes mot det fordi det bare er lys himmelrefleksjon i resten av bildet. Bildet er beskåret for å få bort bryggekanten og for å få refleksjonen i punktet sitt. Det er tre sterke kontraster i bildet; hovedkontrasten er komplementærkontrasten mellom det brune treet med rødskjær i som brytes av vannoverflaten, hvor fargen i vannet gjør at refleksjonen får sterke grønntoner. Jeg redigerte denne biten litt med å mette bildet litt og gjøre kontrastene sterkere. Ellers har vi den hvite og lyse delen av bildet som brytes av den mørkere refleksjonen i vannet. Og de "ruglete" linjene i speilbildet av båten skaper en kontrast til den rolige lyse flaten.  Refleksjonen har også skråe og bøyde linjer som går innover i bildet og skaper rom, dybde, spenning og bevegelse.

Jeg har lært at man kan bruke et bilde hvor man nesten ikke ser objektet, men likevel får se helheten i refleksjonen. Å bruke refleksjon til å skape et mer interessant bilde.

original:

ISO: 200

Lukkertid: 1/250

Blenderåpning: f.8,0

Dette bildet er av min aller kjæreste Dam som er veldig fokusert på noe på andre siden av Lutsivatne på Vatne. Ideen var å prøve å variere refleksjonsbildene. Komme ut i varmere omgivelser enn det havna i Sandnes gir. Bildet er tatt med NIKON D40 speilreflekskamera.

Sollyset sterkt og gjør at rustikken i pelsen til Dam kommer mye tydeligere frem og solskinnet i pelstypen gjør at han går godt i ett med disse omgivelsene og tar ikke altfor mye av oppmerksomheten i bildet. Bildet er beskåret for å få bort det fæle søppelet og slik at både han og refleksjonen i vannet er plassert i hvert sitt interessepunkt. Det er ikke så veldig mye eller sterke kontraster i bildet. Det er behagelig varmt med nesten bare varme toner. Det eneste kan være kontrasten mellom det oransjebrune skinnet på land mot blåskinnet i vannkanten. Og de små kontrastene mellom lys og skygge. Det lille ”neset” og treet i vannet med greinene sine danner skrålinjer og skaper bevegelse, spenning og rom. Steinene gjentas i for- og bakgrunn.

Jeg har lært å være kjapp når man tar bilder med dyr i, og da spesielt hunder fordi de har så mye energi som skal brukes på å oppdage alt og ingenting og de står sjelden på samme plass lenge. På dette bildet var jeg heldig, da han stoppet opp og fokuserte en stund på andre siden av vannet.

original:

ISO: 400

Lukkertid: 1/100

Blenderåpning: f.4,8

Dette bildet er tatt med mitt NIKON D40 speilreflekskamera og motivet er gjenspeilingen av en bryggekant i havnevannet nede ved Vågen i Sandnes. Ideen var å få fanget opp objekter som reflekteres i vannoverflaten.

Bildet består av flere skråe linjer og ruglete linjer som skaper spenning, perspektiv-  og romfølelse. Kjettingene gjentas og skaper rytme og dybdefølelse. Kanten på brygga i refleksjonen ligger i det gyldne snitt. Det er både fargekontrast, med den lyse rødbrune fargen på brygga og kjettingen og den klare, sterke blågrønne fargen. Og kontrast mellom det mørke området under brygga øverst i høyre hjørneområdet og det lyse himmelspeilbildet i vannet på motsatt side avbildet. Synes det var litt kult at vannet var så skittent at det ble en nokså naturlig blågrønnfarge sammen med sollyset. Dette skaper blant annet assosiasjoner med havet i varmere ”Syden-strøk”. Samtidig blir bildet veldig kaldt, slik at assosiasjonen dempes et par hakk. Lyset graderer i styrke tvers over bildet. Starter helt lyst i nedre venstre hjørne og graderes feltvis nedover mot svart i øvre høyre hjørne.

Bildet er beskåret for å fjerne mesteparten av den egentlige brygga og å få bryggekanten i det gyldne snitt. Kontrastene er forsterket og mettet for å få frem den spesielle fargen på vannet. Og bildet er gjort noen hakk mørkere, men de lyse feltene er gjort litt lysere for å skape enda mer kontrast i bildet.

Jeg har blant annet lært å finne og bruke bilder som domineres av spesielle farger og fremheve dem. Og å fange vannets mange farger.

original:

5. Kategorier: Lys

ISO: 200

Lukkertid: 1/640

Blenderåpning: f.13,0

Ideen bak dette bildet var å prøve å fange fra solstrålene. Bildet ble tatt med speilreflekskameraet NIKON D40 ved Dybingen på Vatne.

Dette bildet er veldig harmonisk og rolig. Det er ingen forstyrrende elementer og ikke så mange skrå linjer som skaper bevegelse. Bildet er veldig statisk og jeg føler at det har en slags nasjonalromantisk ”feeling” ved seg. Men treet til høyre står for litt variasjon og bryter med det rolige mønsteret. For utenom treet er det nesten ingen skrå linjer, men bare vannrette. Likevel har bildet en dyp romfølelse på grunn av fjellene som gjentar seg innover i bildet. Fine kontraster med de mørke feltene og de lyse feltene med gulskjær i. Lyset er jo hovedtemaet her og akkurat det punktet hvor lyset bryter igjennom skyene ligger akkurat i interessepunktet. På grunn av at bildet er så mørkt og sollyset er den eneste lyskilden, gir en fin refleksjon i isen på Dybingen. Slik at lyset i himmelen gjentas på bakken og bryter med det ellers så dominerende mørke feltet. Jeg synes lyset på bildet er spesielt fint fordi det lyser opp resten av landskapet mens vi kan se definerte stråler av lys inni lyset, som gir et veldig idyllisk uttrykk.

Bildet er beskåret litt for å fålyset i interessepunktet. De mørke flatene er noen hakk mørkere og kontrasten er litt forsterket for å fremheve lyset. Og lyset har fått et lite gulskjær i seg for å skape varme i bildet.

Synes også at bildet har en fin blanding av gammel natur i bakgrunnen som brytes av nymoderne menneskeinnblanding/skrot i forgrunnen, som jeg synes kanskje kan gjenspeile og symbolisere dagens klimaproblem i et idyllisk, harmonisk oppsett.

Jeg har lært å fange lyset ute i naturen når det bryter gjennom skyene og bruke selve lyset som motiv. 

original:

ISO: 1100

Lukkertid: 1/8

Blenderåpning: f.3,5

Ideen for dette bildet var å prøve å få fram lyset og livet i Sandnes når det går mot kveld. For jeg har sett mange ganger når jeg går tur om kvelden, hvilke magiske lys som finnes i den (etter min mening) nokså grå byen Sandnes. Bildet er tatt fra toppen av Hanafjellet med mitt NIKON D40 speilreflekskamera og motiv av Sandnes sentrum og omegn om kvelden.

Selve bildet er veldig spennende. Det er balansert fordi horisontlinjen ligger i det gyldne snitt slik at det er behagelig for øyet å se på. Det er sterke kontraster mellom de mørke områdene og lysene og den vakre, blå himmelen. Og en kontrast mellom den lyse delen av himmelen som brytes med de dypblå skyene i det gyldne snitt. Det er også en veldig fin komplementærkontrast mellom de fine blåtonene i himmelen og de oransje lysene på land. Den mørkeste blåfargen gjentas flere ganger i bildet både øverst i bildet, i det gyldne snitt og nederst på hustakene. De oransje lysene gjentas også og alt dette skaper bevegelse, rom og rytme. I dette bildet er det to typer lys, det naturlige lyset, himmelen med de sterke blåfargene som blir levende i seg selv på grunn av at fargespekteret som går fra dyp blå til lys rosa. Samtidig kommer alle de menneskeskapte lyskildene under som skaper spenning og bevegelse fordi det ”tvinger” øyet til å bevege seg mellom alle lyspunktene or å prøve å se alle. De opplyste veiene bidrar også til bevegelse og romfølelse med sine tykke, lysende, organiske linjer som går innover i rommet.

Bildet er beskåret slik at horisonten ligger i interessepunktet, altså i det gyldne snitt. Fargene i bildet er veldig vakre fra før, men jeg forsterket kontrastene litt og gjorde de mørke områdene litt mørkere for å få frem alle de strålende lysene.

Jeg har lært meg å legge merke til hvor vakker byer kan være når de tenner lysene sine om kvelden. Og å se akkurat hvor levende og fargerik en himmel kan være.

original:

5. Kategorier: Vann

ISO: 400

Lukkertid: 1/320

Blenderåpning: f.6,3

På dette bildet ville jeg ha vann delt opp i flere deler slik at bildet skaper bevegelse i øyet. Speilreflekskameraet NIKON D40 ble brukt.  

Dette bildet synes jeg er et ganske rolig, men samtidig et veldig spennende bilde med mye øyebevegelse. Den blå stangen er skråstilt og gir perspektiv-, dybde- og romfølelse. Alle dråpene gjentas skaper bevegelse og rytme i bildet. Bildet har et stort blikkfang med alle dråpene men den største dråpen på siden ligger i interessepunktet og får mest oppmerksomhet. Bildet er beskåret for å få den dråpen i det gyldne snitt. Fargekontrastene mellom det lyse og mørke er forsterket. Og komplementærkontrasten mellom den varme, røde bakgrunnen og den kalde, mørkeblå forgrunnen er også forsterket. Bildet er i tillegg mettet ganske mye for å forsterke fargene. Dette bildet kunne jeg også likegodt brukt til kategorien Refleksjon, for hver dråpe reflekterer resten av lekestativet og himmelen i vakre fargetoner. Men den kategorien er overfull, så den passet like så godt til vann-kategorien. Lyset i bildet er skarpt og klart i både vannet og på stangen. Den skråstilte, mørke stripen står i fin kontrast til både lyset på stangen og til de runde, fyldige dråpene.

Jeg har blant annet lært å se hvor vakre vanndråper er, spesielt når de er mange samlet.

original:

ISO: 400

Lukkertid: 1/60

Blenderåpning: f.5,6

I dette bildet ville jeg eksperimentere med mitt NIKON D40 speilreflekskamera og jeg ville finne ut hvordan man kan fange vannet på bilde og se om det gikk an å bruke et annet media for vannet. I dette tilfelle lot jeg vannet renne nedover øret til hunden min.

Det er bevegelse i bildet i seg selv fordi vi kan se at vannet renner nedover bildet. Men i tillegg er det skrålinjer i vannet som skaper spenning og rom. Bildet er beskåret slik at både øret og den tykke vannstrålen er i hvert sitt interessepunkt. Jeg har fremhevet kontrastene mellom de mørke områdene i pelsen og skyggen og de lyse områdene i vannet. Vannet gjentas og skaper rytme i bildet. Bildet er redigert med at jeg har definert bildet litt mer, mørknet skyggene litt, og gjort de lyseste delene av bildet litt lysere. Lyset er blitsen fra kamera, det er ganske skarpt og reflekteres i vannet. Men resten lyset i bildet er ganske mykt på grunn av duggen på linsa.

Jeg har lært å ta bilder av vann med litt utradisjonelle midler. 

original:

5. Kategorier: Dyr

ISO: 400

Lukkertid: 1/640

Blenderåpning: f.13,0

Ideen bak bildet var å få frem detaljene på en havnemåke ved Vågen i Sandnes. Bildet er knipset med et NIKON D40 speilreflekskamera.

Hele bildet er i bevegelse i seg selv fordi objektet helt tydelig fly fra oss og er i fart basert på at deler av vingene er uklare. Men ellers er fuglen plassert i interessepunktet i øvre venstre hjørne og vi får en følelse av at den snart flyr ut av bildet. Så bildet er beskåret. I tillegg er hele fuglen bestående av skrålinjer som bidrar til spenningen og bevegelsen i bildet. Kontrasten mellom det hvite på måka og den lysegrå bakgrunnen mot de brune og svarte flekkene på måka kommer tydelig frem med den stille bakgrunnen. Kontrasten er altså fikset litt med å blir framhevet og skyggen er blitt gjort litt mørkere. Lyset i bildet er veldig kald og ubestemmelig. Man klarer ikke bestemme hvor det kommer fra fordi det er tatt i overskyet vær. Derfor er det også ganske mykt.

Jeg har lært at man skal være bra kjapp for å få et bra bilde av en fugl i lufta og at man må følge bevegelsene fuglen gjør i lufta mens man knipser i vei.

original:

ISO: 400

Lukkertid: 1/1250

Blenderåpning: f.6,3

Bildet ble knipset med det fantastiske NIKON D40 speilreflekskameraet. Ideen var å prøve å få tatt et fint bilde av den elegante fuglen, svanen. Motivet er da selvsagt en svane, men som har snudd seg bort fra oss og som ser kanskje litt ensom ut.

Objektet er i bevegelse bort fra oss som vi umiddelbart kan lese ut fra retningen den er i og sporet den etterlater seg i vannet. Dette gjør at hele bildet får bevegelse, perspektiv- og romfølelse siden de skrå strekene danne pileformer inn i bildet. De står også i kontrast og bryter med de myke ringformene som naturlig dannes i vannet. Det er med andre ord mange ”skjulte” former i bildet. Men jeg er spesielt glad i hjerteformen som dannes av vingene og stjærten. Svanen er plassert i det gyldne snitt og synes veldig godt fordi den står i kontrast til og fremheves av den mørke bakgrunnen. Kontrastene er fremhevet og bildet beskåret. En annen fargekontrast er at det oransje nebbet står i komplementærkontrast til det klare blåskjæret på noen småbølger i vannet. Men de gule fjærene under vingene blir også påvirket og bidrar til mer kontrast mellom lyst og mørkt.

Jeg har lært at det likevel kan være spenning i et relativt rolig bilde og at svaner er veldig vakre å bruke som motiv.

original:

5. Kategorier: Komposisjon

ISO: 400

Lukkertid: 1/640

Blenderåpning: f.4,2

Dette bildet er tatt med mitt NIKON D40 speilreflekskamera av noen stenger som holder et klatrestativ oppe nede på havneområdet i Sandnes. Ideen var i få tatt et bilde med mange komposisjonselementer.

Dette bildet likte jeg godt fordi det bare er ett objekt bestående av fem enkle deler i bildet som likevel ikke blir kjedelig. Fordi ”stanghodet” ligger i interessepunktet og hviler på en stang som går inn i bildet og skaper perspektiv- og romfølelse. Det gjør også de andre stengene som gjentas og er noe mer uklare i bakgrunnen. Disse stengene er skråstilte i flere retninger og skaper rytme, bevegelse og spenning. Klar kontrast mellom motivobjektet og bakgrunnen. Det bryter også med bildeformen fordi man ikke ser at objektet avsluttes og vi ser ikke hele formen. Så vi aner ikke egentlig hvor stor t objektet er.

Lyset i bildet virker ganske mykt, men blir nokså hardt og skarpt når det treffer metallet. Bildet er beskåret slik at bildet får et utgangspunkt med stanghodet. Kontrastene er fremhevet og bakgrunnen er gjort mørkere for å få frem objektet. På dette bildet har jeg også lagt på antikk-effekten på Iphoto for å gi bildet et litt mykere, varmere og eldre uttrykk som en kontrast til det kalde, harde metallet.

Jeg har lært mer om komposisjon og å finne komposisjonselementene i bildene.

original: